Postgirobygget – er det nerdepop?

Postgirobygget startet opp i Trondheim i 1994. Bandet sprang ut av NTNU-miljøet og en student på Marin som het Arne Hurlen. Stilen til bandet var fra første stund viserock, litt nerdete sier noen, med vittige og så smått filosofiske eller underfundige te5944738218_cc0aec6109_bkster som store lag av landets unge befolkning kan kjenne seg igjen i. Det første navnet var The Pissed Off Sons, som ble brukt om et coverband som spilte på en mindre festival. Etter dette spilte Hurlen inn en CD med egne sanger sammen med kompisen Hein Bergersen, og på tross av at den bare ble solgt til venner og bekjente ble den en stormende suksess. I 1995 kom et navneskifte til Arne Hurlen og Rikstrygdeverket, den tids navn på det som nå er NAV. Skiva kaltes Rivd.

Det ikke så mange vet er at det var Åge Aleksandersen som faktisk oppdaget Postgirobygget. Han hadde fått en CD gjennom sønnen sin, og forlangte at plateselskapet skulle ta en lytt. I mellomtiden hadde også andre selskaper vist interesse, men Hurlen takket ja til Norske Gram der Åge hadde tatt initiativet. Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere var også involvert, han stilte som produsent for de første ordentlige utgivelsene. Den første mainstream utgivelsen til Postgirobygget ble en helt enorm suksess med mer enn 150 000 solgte skiver. Populariteten spredte seg nå langt utover studentmiljøet, og gruppen ble i høyeste grad allemannseie. Faktisk solgte CD-en så godt så lenge at neste utgivelse måtte utsettes gjentatte ganger.

De neste årene kom nye utgivelser som ikke var fullt så kommersielle og heller ikke solgte fullt så bra, selv om Postgirobygget selvfølgelig fortsatt var et stort navn. I 2003 kom imidlertid en samleplate som minnet publikum om alle de gode sangene, og i 2007 kom et slags andre gangs gjennombrudd med albumet “Tidløs”. Siden den gang har Postgirobygget fortsatt suksessen, og de såkalte nerdene er fremdeles et av Norges største band.